Teppefall for Pars tepper etter 46 år

Så har den kommet; erkjennelsen om at et liv med tepper snart vil være over. Det er ikke med lett hjerte Peyman og hans medarbeider gjennom tre tiår, Homayoun, forlater et helt liv i teppenes tegn, men om teppene noensinne vil forlate dem er det vel ingen som tror. For dette er et nedarvet liv, en interesse som går langt ut over at norske føtters møte med myke tekstiler fra det som en gang kjentes som en veldig fremmed kultur.

I kundenes tjeneste

I to generasjoner har det meste dreid seg om tepper i familien Pars. Når det nå går mot slutten skyldes det ikke at interessen har falmet, det er helt andre årsaker. – Det er overraskende tungt å bla i tepper hver eneste dag, så tungt at vi rett og slett har blitt helt utslitt! Peyman rister nesten oppgitt på hodet og sukker, - Jeg hadde aldri trodd at det var kroppen som skulle si stopp for oss, men nå står vi altså her, ved dette veiskillet vi aldri hadde sett for oss at vi skulle komme til så tidlig. Han ser tilbake på over tre tiår i sjefsstolen med utallige kundemøter og lange relasjoner.

- De fineste kundemøtene er jo egentlig med de som kommer tilbake til oss, enten for å vise oss bilder av hvordan det nye teppet ser ut hjemme hos dem, eller for å kjøpe flere. Det er noe helt spesielt med opplevelsen man får når man innser at man faktisk er med på å skape kundenes hjem!

Teppenes historie

I mange år var nesten alle persiske tepper solgt i Norge røde. – Du vet den dype rødfargen som var så populær en stund, den ble på en måte synonym med denne typen tepper. Jeg aner ikke hvor mange tepper av den typen vi har solgt, men det er utrolig mange! Nå følger fargespekteret i teppene interiørtrendene vi har nå. – Det er lysere farger og mer stilistiske mønstre nå, men de aller fleste teppene henter jo fortsatt inspirasjon fra de gamle, tradisjonelle mønstrene som har vokst frem gjennom århundrer.

Peyman besitter en enorm kunnskap og historikk rundt teppene han har levd og åndet for så lenge. – Teppene forteller så mye! De er på en måte tause tidsvitner som roper til oss som ser på dem! Han forteller om afghanere som knøt inn tankser, gevær og angrep da de var okkupert av Sovjet og om eldgamle tepper den persiske gulf der man kan skimte vikingskip i bordene. – Det finnes også mange linker mellom teppene i butikken og de tradisjonelle norsk åklene også, så det er ingen tvil om at mennesker har reist rundt og lært av hverandre i mye større grad enn vi kanskje ser for oss!

Snart slutt, men ikke helt enda

Nå skal ingen reise ut for å hente flere tepper til butikken på Majorstua. – Vi har fortsatt nærmere 7000 tepper igjen på lager, så vi blir uansett ikke borte med en gang, kan Peyman berolige kunder, og kanskje seg selv, med. – Det tar hvert fall et år, kanskje halvannet, før vi låser for siste gang, så enn så lenge føles det ikke så nært.

Men at det blir lett å gi slipp, det er det nok ingen som tror. -Dette er helt nødvendig, men ikke enkelt. Vi vil for alltid ha teppene og kundene med oss i hjertene våre.

Og der blir de nok liggende for alltid.